onsdag 31. oktober 2012

Tigging og manipulering

Fra vi fikk valp har vi trent den opp til ikke å tigge ved bordet. Det er allment akseptert at det er en uting å tigge. Nå lurer jeg på om vi har sløst med tiden...

I familien vår har vi øvd oss på å kommunisere tydelig og uten å manipulere med trusler. Det er allmen aksept for at trusselskommunikasjon er en ufin hersketeknikk. Kanskje vi heller skulle trent på å manipulere?

Lærebøkene i skolen legger opp til å øke elevenes bevissthet rundt reklame og markedskrefter for at de ikke skal gi etter for press fra det kommersielle markedet. De kunne like godt øvd på 16- gangen!

I slutten av okober de siste 12-13 årene har det gått opp for meg at alt dette er bortkastet strev.
For selv om aviser og media jevnlig diskuterer om vi skal forby/ overse/ avvise eller ta i mot tiggere, legger nå store deler av landet seg flat for både tigging og trusselskommunikasjon.
De stakkarne som på den nye helligdagen vår våger å takke nei til fortsatt tigging og trusler, får om ikke tomater og egg, så i alle fall spydige kommentarer, himling med øynene, frekke aviskommentarer osv og det meste kommer fra voksne folk som for lenge siden er ferdig både med skole og læringsprosesser.

Mitt råd til de som til vanlig blir stigmatisert som uønskede tiggere er:
Hiv dere på bølgen!
Reis dere opp fra gater og torg!
Gå rett hjem til dørene og ring på dørklokkene!
I dag står store deler av det norske folk klar med åpne armer og donasjoner til tiggere med all verdens frastøtende utseende. Glem alt du har lært om vanlig folkeskikk og kommunikasjon og hersk og herje i vei med den du vil: HAPPY HALLOWEEN!






fredag 5. oktober 2012

Te til kaffi

Mine foreldre skjønte kanskje ikke for en selvoppfyllende profeti de uttalte da de gav meg navn: Merete.
Da vi giftet oss sang mine søsken en sang der et av versene (til melodi av Egner`s Papegøye fra Amerika) begynte slik:
"Vil du ha mere te, Merete? Ja, det vil du ha! Man lager te t kaffe t Merete."
Ja, takk! Alltid, klar for mer te.
Det vil si; jeg har i de senere år begrenset meg litt sent på kvelden på grunn av teens vanndrivende effekt, og dermed også søvn-forstyrrende effekt.
Men ellers; jatakk, gjerne mere te!

Jeg skulle kanskje vært født i England med historisk sus over både tedrikking og tevokabular.
For i de Sunnmørske kretser der jeg vokste opp var det ikke tea-time; det var KAFFI.
Alle mødre med respekt for seg selv lagde kaffi til familien om ettermiddagen. På 70- tallet og  80- tallet i alle fall. Siden jeg ble innvandrer i andre strøk av landet har jeg mistet litt oversikten. Men som innandrere flest er det viktig at vi tar med oss noen av de tradisjonene vi vokste opp med.
For meg og min mann ble det bl a KAFFI.
Så hver dag etter middag koker vi oss henholdvis en kopp te og kaffe for å ha til kaffi.
(Ja, jeg vet at det skrives kaffe med e på slutten. Men det er ikke så lenge siden jeg godtok det, for ALLE jeg kjenner i hjemlige trakter sier KAFFI!)

KAFFI er ensbetydende med kaker/kjeks og kaffe/ saft/ brus. Det kan godt være bare lefser eller påsmurte potetkaker. Men alltid kaffi. Aldri te. Da jeg nølende skulle tre inn i de litt-større-enn-småungenes rekker var det forventet at jeg skulle begynne å drikke kaffe til kaffien.
Det ble med prøvingen.
Jeg har ingen problem med å innrømme at kaffe lukter godt, både nykvernet, nytrukket og til kaffi. men jeg blir skuffet hver gang jeg får det inn i munnen. Og jeg har hørt at de 50 første gangene er verst, og er usikker på om jeg gidder de 45 neste...

Med tiden har det blitt naturlig for min nærmeste familie å ha både te og kaffe til kaffi. Jeg er nå blitt assimilert inn i kaffegjengen m tekoppen min.
I vårt hjem tar min mann ansvar for kaffedrikkingen i familien vår.
Dermed sørger vi for at gjestene uten at vi hykler kan velge mellom kaffe og te. Vi lager uansett begge deler. TIL KAFFI.

Frem- eller tilbakeskritt?

Egentlig satt jeg og søkte etter oppskrift på spinatpai på nettet.
Da fikk jeg øye på følgende annonse øverst på skjermen:
Bli gravid nå - trykk her! 
Det er mulig jeg ikke har fulgt helt med på den medisinsk-tekniske utvikling i det siste, for dette var helt nytt for meg!

Det er noen år siden vi fikk avklart av verken storker eller rekende fjøler kunne skryte på seg våre nye verdensborgere. Anne- Kath. Vestly hjalp oss med å få et naturlig forhold til babyenes lune hule og veien inn i familien.
Så dette er kanskje det nye vi skal lære oss; å bli gravid via datamaskina?

Jeg kan se for meg at dette hadde vært noe tidsbesparende, kanskje til og med energieffektivt.
Men selv med de beste intensjoner om effektivitet kjenner jeg at noe holder meg fra å juble over fremskritt og muligheter i denne annonsen.
Mulig jeg er håpløst gammeldags, men jeg foretrekker gamlemåten.
Selv om formålet ikke engang skulle være å bli gravid...

Jeg kan alltids høre med gemalen når han kommer fra jobb, men akkurat på dette området tror jeg vi er rimelig samstemte ;-)

torsdag 4. oktober 2012

Ikke så verst

Det er fredag morgen.
Jeg har ikke rukket å koke meg te enda...
Men vi har fått barna og  tenåringen ut av sengene og til frokostbordet med bare en vekking!
Ikke så verst!
Praten går muntert og livlig rundt bordet.
Ikke så verst det heller.
Klokka går jevnt og trutt mot skolestart.
I går kveld var jeg innom ei venninne og mannen tok legginga, så vi kom aldri helt a jour med oppvasken.
Så nå finner jeg ikke nok matbokser. Det ligger nok et lite lager i et skolesekk eller to.
Men vi jobber med ansvarslæring og har sluttet med daglige ranselsjekker.

I nødens stund finner jeg en rull med matpapir og pakker inn brødskivene til yngstemann. Som forresten er ei jente.
"Mamma, det er ikke lov å ha med sånt på skolen."
Hun holder matpapirpakken opp i luften.
Jeg ber henne hilse og si at læreren hennes står helt fritt til å komme hjem til oss og vaske matbokser når det skulle være. Men i dag er det altså ikke engang nok matbokser å vaske.
Jeg tenker at dette har nok sammenheng med at skolen skal opprettholde sitt image som GRØNN SKOLE.
Gjenbruk.
Miljøvennlig.
 Slik som den gangen skolen etter sigende skulle spare miljøet for papir og derfor sluttet å sende med elevene lekseplan hjem. I stedet skulle vi foreldre laste den ned og printe ut selv. For da ble det mye mer miljøvennlig?
Saken er historie nå.
Men jeg har fått morgengrettent vann på mølla.
"Hvis hun ikke er særlig interessert i oppvask, så kan du si at det neppe er særlig miljøvennlig å fylle halve oppvaskmaskinen med matbokser av plast fem ganger i uka heller! Papiret kan nemlig gjenvinnes langt lettere enn plasten."

I det døra går igjen bak dem tenker jeg at dette er nok neppe den stakkers lærerens feil.
Hun følger bare ordre.
Jeg har nok bare samlet opp litt irritasjon av lignende årsaker etter noen år som mamma til skolebarn.
For en stund siden var det innholdet i matboksen som var problemet.
"Det er ikke lov å ha noe søtt på skivene."
Jeg vet vel at syltetøy ikke er så sunt!
Men vi har valgt å være de kjipe, strenge foreldrene hjemme.
Der må de spise leverpostei, makrell i tomat, kaviar og kjøttpålegg til frokost.
Da ser vi at de spiser det.
Syltetøy og ost på nistematen.
Da vet vi at de spiser der også.
Og så slipper de sure kommentarer fra andre i klassen om at makrellen lukter så ekkelt...

Selv med bakgrunn som lærer må jeg innrømme at jeg mange ganger lurer på hvordan man skal definere hjem- skole- samarbeid?
Jeg trodde samarbeid betydde to parter som i dialog jobbet mot det samme målet.
Men når "samarbeidets lange arm" strekker seg helt ned i oppvaskkummen vår, kjenner jeg meg bare utilstrekkelig og umyndiggjort.
Holdningsarbeid? Helt ok.
Samarbeid? Helt ok.
Forbud og påbud? Til hvilken pris, spør jeg i mitt noe trøtte fredagsmodus.
Hvis skolen (les: skolemyndighetene) ønsker at vi skal ha tillit til at de gjør jobben så godt de kan, så er det nok lurt andre veien også.

Har nettopp vært en uke i USA (jobb) og må innrømme jeg er nokså sjokkert over hvor langt de henger etter på miljø, på mange plan. Jeg har et forslag; la oss ha lærerutveksling av et titalls stykker en måned i slengen eller så lenge det trengs.
Våre pedagoger kan reise dit og revolusjonere matvanene og innføre matbokser, mens deres lærere kan komme hit og lære oss nye definisjoner på foreldreansvar og hjem- skole- samarbeid. Vinn- vinn?!?
Nå skal jeg straks ta oppvasken.
Men det blir ikke så verst med høstferie nå, tenker jeg heller nykokt tevann i kruset.